Forvarsel / Diida / Augury

10_morketid_img_7930

Forvarsel / Diida / Augury. UV-print på film, Senja VGS, 2016. Oppdrag for Troms Fylkeskommune.

_f2a8057

Senja VGS. Foto Kjell Ove Storvik, Troms Fylkeskommune.

7_img_8118

 

12_img_8296

 

Forvarsel / Diida 

Tematikken i utsmykkingen er lys og mørke i møte med naturelementer beskrevet i tegneserier. Valget av motiv i utklippene er inspirert av hav, land og himmel på Senja sammen med stemninger fra nordnorske og samiske sagn om storstorm, hav, fjell, elver, snøras, forvarsler, draugen, bankeånd, huldreland, spøkeri, sjøtroll, underjordiske og drømmer.

Menneskehjernes evner til å se mønstre og sammenhenger er en inspirasjon og dynamiske former som gir uttrykk for å være i forandring. Et forvarsel, eller diida på samisk, er et tegn i naturen som hinter om at noe kommer til å skje. Et forvarsel går ofte igjen i sagn. Det kan være lyden av en kattugle som varsler død eller det kan være et naturfenomen som varsler gode eller dårlige tider, store stormer, kjempebølger eller kulde.

.

.

En bro mellom magiske verdener

Tekst av Hilde Sørstrøm til katalogen Kunstprosjektet ved Senja Videregående Skole, Troms Fylkeskommune 2016-2017.

 

Siv Bugge Vatne (f.1975) sitt kunstverk Diida/Forvarsel er plassert på glassfasaden til den nordlige gangbro og hilser elever, ansatte og besøkende velkommen allerede fra parkeringsplassen utenfor skolebygget.

Vi møter en serie med fire fargerike UV-trykk på film montert på innsiden av glasset i skolens best synlige og mest trafikkerte gangbro. I motivet veksler Vatne mellom stiliserte figurative og non-figurative elementer. Disse er delt inn i hver sine geometriske ruter som igjen er satt sammen til å danne fire større abstrakte former. Sammen dekker disse store deler av glasset i gangbroen.

Sett fra parkeringsplassen kan de fire formene gi assosiasjoner til en fjern fjellkjede som fremtrer i alle naturens farger. Slik gjenskapes opplevelsen av den nordnorske naturen med høye spisse fjell og skiftende farger skapt av de særegne lysforholdene. En av verkets store styrker ligger i den rike og kontrasterende fargebruken. Gjennomskinneligheten i UV-trykket bidrar til at farge og lys spiller med hverandre og gjør at verket endrer seg etter hvordan lyset i omgivelsene er. Vatne er ikke alene om å la seg inspirere av det nordnorske lyset. I århundrer har særlig malerkunstnere, norske så vel som internasjonale, hyllet lysets kraft. Noe nordnorske Peder Balke og britiske David Hockney er gode eksempler på. Når Siv Bugge Vatne utforsker lyset gjør hun det imidlertid på sin helt egen og unike måte. Hun imiterer ikke lyset, men lar i stedet det naturlige sollyset – slik det fremtrer i naturen – bli en del av verket, sammen med linjene og fargene i motivet. I stedet for å gjenskape lysets magi – lar hun lyset selv være magikeren.

I det man nærmer seg gangbroen er det som om verket forandrer form, og det som så ut som fjellkjeder minner på nært hold mer om abstrakte origamifigurer. Og kommer man på innsida av broa, slik lærere og elever gjør flere ganger om dagen, vil man se hvordan kunstneren helt tydelig har hentet inspirasjon fra populærkulturen. Fra innsiden møter vi en komposisjon bestående av noe som kunne vært utklipte scener fra moderne tegneserier. Flate grafiske illustrasjoner av naturelementer, som skyer, hav, bølger og trær, tegnet med markante konturlinjer kombinert med grafiske mønstre som rasterprikker og streker preger motivet. Motivene er ifølge kunstneren selv inspirert av hav, land og himmel på Senja. Rent formalt nærmer verket seg popkunsten som vokste fram i New York og London på 1960-tallet. Vatnes stil karakterisert av tegneserieestetikk og optisk illusjon viser i det hele tatt flere likhetstrekk med amerikanske Roy Lichtenstein. Popkunstneren er kjent for å låne motiver fra tegneserier og for sin effektfulle bruk av rasterprikker til å skape illusjon i verkene sine. I følge kunstneren selv er hun inspirert av freskomaleriene til Harald Peterssen som er utstilt på Senja videregående skole, avdeling Gibostad. Inspirasjonen fra Peterssen kommer tydelig frem både i Vatnes naturinspirerte motiver og i det stiliserte uttrykket.

En gjennomgående kontrastbruk med lyse og mørke farger, non-figurative og figurative former, understreker følelsen av at man står overfor et møte mellom det gode og det onde, fantasi og virkelighet. Slike effektfulle virkemidler er vanlige blant annet i amerikanske tegneserieunivers skapt av Marvel eller DC Comics. Tegneserieskaperne er igjen ofte inspirert av myter og sagn fra hele verden – blant annet skildres ofte forvarsler gjennom ulike naturelementer eller dyr både i tegneseriekulturen og nordnorske og samiske sagn. Vatnes kunstverk, med den passende tittelen Diida/Forvarsel, er inspirert av slike forvarvarsler som hinter om at noe ondt eller godt vil skje. Verket kan således forstås som en bro mellom disse magiske universene som vi møter både i moderne populærkultur og eldre historie og myter.

Men i motsetning til det som er vanlig i de fleste tegneseriene møter vi hverken tegneseriekarakterer eller et klart handlingsforløp i Vatnes verk. I stedet åpnes det for frie assosiasjoner. Detaljerte og varierte illustrasjoner bidrar til at Diida/Forvarsel oppleves som et verk som forandrer seg alt etter hvor en selv beveger seg og hvordan ens egen fantasi virker. Slik kan verket også forstås som en påminnelsen til skolens lærere og elever – om hvordan personlige ståsted alltid ligger til grunn for ens egen opplevelse av verden.

More Projects