Tankeplass, Pilegrimsleden, Granerudsjøen i Stange Kommune.

Skogene blomstrer en stor kampestein som med et relieff som er plassert ved Pilegrimsleden som en del av Tankeplass. Relieffets motiv er abstraksjoner av vann og lys og de tre blomstene skogstjerne, Olavstake og tyttebærblomst. Motivet er inspirert av diktet Skogene Blomstrer av Ingeborg Refling Hagen. Diktet er en skildring av vannet, lyset og plantene i skogen på østsiden av Mjøsa. Skildringen er både en kjærlighetshistorie og en skapelsesberetning. Den skjer gjennom Olav sine øyne, der han forteller hvordan han forstår hvem Maria er og at det skjer noe hellig i skogen. Diktet har dype røtter i den katolske kristendommen, der Maria er en lysånd, en veiviser, en som får en til å se. Med dette henter Ingeborg Refling Hagen frem noe kvinnelig og magisk som ikke lenger finnes i den protestantiske tradisjonen. Det er allikevel ikke det religiøse som er det viktigste i diktet. Det er skrevet på en måte som gjør at skogen og det som skjer mellom lyset, vannet og plantene trer frem som er det hellige.

Ingeborg Refling Hagen vokste opp på Tangen i Stange kommune. Et kjennetegn for litteraturen hennes er en stor kjærlighet til Mjøsbygdene og skogen. Mye folketradisjon ble overlevert i fortellermiljøet Refling Hagen vokste opp i på Tangen. Historiene ble fortalt gjennom mormoren, moren og andre i bygda. Dette kommer frem i litteraturen hennes. Ingeborg Refling Hagen arbeidet politisk, blant annet i motstandsbevegelsen under 2. verdenskrig. Hun bidro med flyktningtransport og illegale aviser. Dette ble hun arrestert for. Hun ble forhørt og torturert av Gestapo, og sendt til Grini fangeleir. Hun overlevde, og etter krigen startet hun et kulturarbeid kjent som Suttung-bevegelsen. Suttung er et mjød som i den norrøne mytologien gir visdom og skaldskap. Å drikke av «Suttungs mjød» er en metafor for å tilegne seg ordets kunst, og med det erkjennelse, menneskelig vekst og skapende evner. Målet med bevegelsen var å drive åndelig opprustning, så fascistiske og nazistiske tendenser ikke skulle få anledning til å utvikle seg.

.

.