Enda dypere

IMG_2416

Horten Videregånde skole 2019.

 

Å TRIGGE TØRSTEN ETTER Å VITE MER

Hele tiden endrer vi vår oppfatning av verden, det skjer gjennom at vi blir nysgjerrige på ting, observerer, undersøker, kartlegger og tilegner oss kunnskap. Denne stadige revurderingen av verden er viktig. Norske forskere har hatt en sentral rolle internasjonalt i det å korrigere vårt syn på havet. Det startet på begynnelsen av 1800-tallet da presten Michael Sars (1805-1869) som med en hjemmelaget bunnskrape og på eget initiativ satte i gang å fiske opp merkverdige skapninger helt ned til tusen meters dyp. På hans tid var forskere enige om at det ikke fantes liv lengere ned enn to hundre meter. Det ble en sensasjon da han beviste at havdypet var fullt av liv.

 

IMG_2431

Kunstprosjektet er en collage av biter klippet ut av havområdene i et gammelt atlas.

Hjalmar Broch (1882-1969) fra Horten, var etterfølger av Michael Sars og langt fremme internasjonalt innen marinzoologi. I 1903 var han med på Norges første spesialbygde havforskningsskip og han arbeidet etterpå med materialet fra de ulike forskningstoktene. Broch både samlet inn materiale selv fra norskekysten, og han fikk tilsendt materiale fra hele verden. Fra 1920 til 1940 bestyrte han den biologiske stasjonen i Drøbak og hadde kontor der til 1935. Han skrev flere arbeider om zoologien i Drøbaksfjorden og var medarbeider på det store standardverket Handbuch der Zoologie. I 1957 be han invitert til Natural History Museum i London for å gå gjennom materiale i deres samlinger. I forordet til den populærvitenskaplige boka Fra Havets Eventyrverden (Dreyers forlag 1944) skriver han:

“I virkeligheten er vår viten om havet, særlig om dyreverdenen i de større havdypene, sørgelig ufullstendig. Vi har ennå ikke midler til å gjøre omfattende og direkte studier over hele den verden som lever litt dypere ned i vannmassene. Vi må flikke sammen et lappeteppe på grunnlag av de forholdsvis spredte og bruddstykkemessige iakttakelsene havekspedisjonene har evnet å bringe sammen gjennom en lang rekke år.”

IMG_2309_3

Kartbitene er fra 60-tallet, da kartleggingen av havbunnen bare så vidt hadde begynt.

Sitatet fra Broch virker fortsatt like gjeldende. Helt frem til 2. verdenskrig var Norge en av de største bidragsyterne internasjonalt innen havforskning. I dag står vi ovenfor store utfordringer knyttet til havet, som oljeutvinning i såbare havområder, opphoping av plast, kjemikalier og tungmetaller, og endringer av biotoper på grunn av et varmere klima. Havet trenger gode hoder, det har behov for at vi stadig søker dypere, både i overført betydning og i direkte forstand.

Kunstverket til Horten Videregående skole er laget med utgangspunkt i denne historien og Horten som en viktig kystby. Fjorden og havet er en del av stedets ånd og skolens forskningslinje skal bidra i kartleggingen av tilstanden til bunnen av Oslo-fjorden. Hva om et kunstverk kan være et statement for identitet og trigge tørsten etter å vite mer.

IMG_2327

På motsatt side av biblioteket står verdens største trapp i limtre.

 

IMG_2135_3

Horten Videregående skole vant i 2019 den internsajonale miljøsprisen til BREAM som beste offentlige byggeprosjekt.

 

IMG_2500_2

Hjertet til Horten Videregående skole er det store innendørs oppholdsrommet med membrantak mellom to bygninger. Kunstverket «Enda dypere» er laget til de lange biblioteksveggene i glass som vender ut i fellesrommet.

 

“For ikke mange år siden trodde man at det aldri vilde bli mulig for noe menneske å trenge ned i de store havdypene, – ja man mente at det i det hele tatt ikke kunde eksistere noe slags liv lenger ned enn 200 meter”.   

Bjørn Gabrielsen, Fra Havets Eventyrverden, Dreyers forlag 1944.

 

 

 

 

More Projects